Å leve eller bare eksistere 4

Det kan godt være at det som er beskrevet i boka viste seg å være litt hjertelig, men alt skjedde som det står der. Klart det er mange memoarer og kanskje det er disse der man kan si at det er et normalt liv, men det er også synet på hvordan jeg opplevde min tilværelse. Men det betyr ikke at jeg skylder på noen rundt meg eller noe sånt, alt er basert på mine egne avgjørelser. Jeg var ikke i stand til å bedømme om de hadde rett eller galt den gangen, bare etterpå. Det var også 95% min avgjørelse å gjøre det på den måten. Om jeg ville ha latt meg fortelle noe eller ikke er et annet spørsmål. Men det som helt sikkert vil følge meg til slutten av livet mitt, uansett form, er at en person tenker på karaktermord for kanskje å sette fart på karrieren. Hvis fakta og ikke estimater hadde blitt videreført fra økonomi til rettsvesenet den gang, ville nok livet mitt tatt en annen kurs. Selv om det ble fastslått av denne årsaken at jeg var skyldig i noen juridiske brudd, er jeg overbevist om at jeg er uskyldig til slutten av livet mitt. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beskytte sønnen min med min tilnærming. Uansett hva du synes om det nå, har jeg bestemt meg for at jeg er på rett vei, ellers er kanskje ikke sønnen min i live i dag.

Om jeg er fornøyd med mitt nåværende liv eller ikke, kan jeg ikke nødvendigvis svare på, for jeg tror det er et veldig personlig syn. Jeg er glad. Hvorfor? På den ene siden går min eksistens nå på skinner i motsetning til det jeg allerede fikk oppleve, på den andre siden er jeg veldig glad for at jeg klarte å bli kvitt avhengigheten min, som hadde fulgt meg i 3 tiår. Jeg vet ikke hvordan det skjedde i 2014. Var det en høyere makt eller var det at jeg var nærmere selvmord enn jeg ville innrømme for meg selv. Uansett, jeg vil ikke stille spørsmål ved det. Kanskje er det hele jeg gir her en opplevelse som kan være til nytte for den ene eller den andre. Men det betyr ikke at jeg fordømmer det jeg opplevde, nei, snarere tvert imot. I mellomtiden 6 tiår av livet har det absolutt også vært vakre øyeblikk, og en av tingene som kommer til tankene er fødselen til min sønn. Døm selv om denne tilværelsen er verdt å leve eller ikke. Du kan se det hvordan du vil: er disse memoarene eller er det bare en sekvens av hendelser i livet mitt. Jeg vil si at jeg på det tidspunktet jeg opplevde dette var av den oppfatning at dette var riktig. Jeg fikk knapt noen råd fra slektninger eller venner om dette var riktig eller ikke. Men det var alltid et spørsmål om jeg ville tatt hensyn til dette. Selvfølgelig vil det i løpet av de neste sidene alltid være steder hvor jeg er på grensen til lovlighet. Men siden disse var for en tid siden og jeg personlig står for hva jeg gjorde eller ikke gjorde den gangen, ser jeg ingen problemer hvis disse konsekvensene oppstår. Om dette er et oppfylt eller lykkelig liv er ikke opp til meg, men til leseren, men til slutt skal jeg trekke en konklusjon. Revidert versjonsnummer 4